Nyttig

Fyringstips

Å fyre riktig er viktig

Ildsteder og teknologien i disse har forandret seg mye de siste år. Økt fokus på miljø og utslipp har ført til at vi som produsent har ønsket å utvikle effektive produkter som tilfredsstiller dagens strenge miljøkrav. Våre ildsteder er derfor rentbrennende. Det betyr i praksis at de gir mer varme til huset og mindre av energien forsvinner uforbrent ut av pipen.

Det vil si at der det før bare var å stable vedkubber og sette fyr på forrige ukes aviser er det nå noen enkle retningslinjer å forholde seg til for å få utnyttet potensialet i ildstedet på en god måte. Under har vi listet opp noen

av de viktigste kriteriene for å fyre optimalt og samtidig forsøkt å belyse hvorfor det er så viktig å fyre riktig.

Hva er ”kvalitetsved”?

Vi velger å bruke et samlebegrep på all ved som har blitt lagret korrekt og over lang nok tid slik at fuktinnholdet er mellom 15-20%. Det er ofte mye fokus på at veden har for høyt fuktinnhold. De færreste husker at veden også kan bli for tørr.

For høyt fuktinnhold kjennetegnes ved at veden brenner dårligere, det utvikles mye røyk og ildstedet bruker unødvendig mye energi på å tørke ut fukten i treet før det gir den varmeavgivelsen det skal. Et annet poeng er at ildstedet ofte fungerer best når temperaturen i brennkammeret er forholdsvis høy. Er veden for fuktig vil det ta mer tid enn nødvendig før ildstedet brenner
optimalt.

For fuktig ved kan også gi avleiringer på glasset og krever hyppigere rengjøring for å vedlikeholde innsynet til bålet.

Er veden for tørr kan den brenne for raskt, noe som gir risiko for at fyringsrytmen blir for hyppig og at temperaturen i bålet øker utover det ildstedet og installasjonen er konstruert for.
Vi syns derfor det er svært nyttig å sette seg inn i hvordan ved skal lagres på riktig måte slik at man ender opp med kvalitetsved og et ildsted som fungerer som forventet.

Riktig lagring av ved

For å sikre kvalitetsved bør den hugges og stables på vinteren for så å lagres sommeren igjennom. Den bør lagres fritt og luftig under tak. Er det ønskelig å legge presenning over vedstablen bør man påse at denne ikke tetter mot bakken og dermed fungerer som et lokk som holder fuktigheten inne. Oppbevarer man en mindre mengde ved inne før fyring sørger man også for at eventuell fuktighet på utsiden av vedkubbene tørker ut.

Hvordan finner man fuktinnhold i lagret ved?

Seriøse leverandører av ved opplyser om fuktinnholdet. Den enkleste måten å sjekke fuktinnholdet på er å skaffe en egen fuktmåler, kløyve en vedkubbe i to og så sette fuktmåleren i midten av kløyven. Måler man i enden av vedkubben blir avlesningen feil fordi utsiden av kubben tørker raskere enn kjernen av vedkubben og veden virker derfor tørrere enn det den er.

Men hvilken type ved kan man fyre med? Hva egner seg best?

I våre ildsteder kan du praksis fyre med alle tresorter, men ulike tresorter har ulik massetetthet. Derfor vil man kunne oppleve at to forskjellige tresorter brenner på ulik måte og avgir forskjellig mengde varmeenergi og sot/aske. Ingen installasjoner er like. Vi anbefaler derfor at man gjør seg kjent med hva som fungerer best i sitt ildsted. Vår erfaring er at halvharde tresorter, f.eks Bjørk, fungerer best og gir minst sotavleiring på glasset.

Man skal IKKE fyre med

Trykkimpregnert tre, malt eller limt treverk, sponplater, plast eller ukeblader. Felles for disse materialene er at de kan frigi tungmetaller og syrer som er skadelige for både ildsted og skorstein. De er forurensendende for luften i nærmiljøet. Noen av materialene gir også økt avleiring av sot i skorsteinen og dermed øker faren for skorsteinsbrann betraktelig. Levèr papir til gjenvinning.

Vi anbefaler ikke bruk av kompaktved (ulike former for sammenpresset flis) da slik type brensel er for tørt, innbyr til for store ilegg og kan brenne for raskt. Dette kan medføre fare for skade på ildsted og skorstein. Det kan også gi for høye temperaturer på omkringliggende konstruksjoner/materialer og dermed øke faren for brann.

2.Opptenning og ilegg

Som tidligere nevnt: Bruk ”kvalitetsved” og nok av den!

Et av de vanligste spørsmålene vi får er hvorfor ildstedet oppleves som vanskelig å fyre opp i. Forbrukeren fyrer på samme måte som vedkomne alltid har gjort og det er vanskelig å få ildstedet til å brenne godt.

I de aller fleste av tilfellene er mengden ved brukt til opptenning alt for liten og kvaliteten på veden er for dårlig. En gjennomsnittelig opptenningsmengde er ca.2-3kg finkløyvd ved. Definisjonen på finkløyvd ved er et tversnitt på ca. 4x4 cm, men dette vil selvsagt variere avhengig av ildstedets størrelse og hva man har plass til i brennkammeret. Vi oppfordrer alle brukere til å veie opp hvor mye 2-3kg ved egentlig er. De aller fleste får seg en overraskelse. Det er mer ved enn man tror! Vår erfaring er at dette er en av hovedårsakene til at brukere ikke får sitt nye brennkammer til å fungere skikkelig.

Å stable bålet riktig

Når man så har veid opp veden og forsikret seg om at kubbene ikke er for store skal man stable opptenningsbålet i brennkammeret. Stikkordet for hvordan man skal stable opptenningsveden er LUFT!

Det er enklere å få fyr på opptenningsveden når tilgangen på luft er rikelig og det trekker skikkelig. For å ikke blokkere luften som strømmer ned glasset, legg det første kubbelaget fra bakkant av brennkammeret og ut mot glasset. Da sikrer man at luften trekkes inn under bålet og opp. Er det vanskelig pga størrelsen på brennkammeret bør man stable så godt det lar seg gjøre med fokus på å ikke blokkere luftstrømmen.

Antenning av bålet

Bruk tennbriketter for å få fyr i bålet. La eventuelle fyringsventiler stå åpne og la eventuelt døren stå på gløtt. Om det finnes en godt fungerende opptenningsventil kan denne åpnes og døren kan lukkes. Når flammene har tatt godt tak i veden kan døren lukkes. Det er fort gjort å lukke døren for tidlig. Eksakt hvor lang tid dette tar vil variere fra ildsted til ildsted, men ofte passer det med ca.10-15 minutter.

Når legger man på mer ved?

Når veden i brennkammeret har gått over i glødefasen, dvs når det ikke er synlige flammer, kan man forsiktig åpne brennkammeret og legge neste ilegg med ved. I større ildsteder som opererer på høyere minimumseffekt kan ilegg av ved skje litt før bålet har brent ned til glør. Dette vil gjøre det enklere å holde luftsirkulasjonen i brennkammeret slik at hvert ilegg tar fyr raskt uten at temperaturen i brennkammeret faller for mye mellom ileggene.

Det er fornuftig å åpne døren på gløtt og la trykket utjevne seg før man åpner døren helt. En plutselig, stor luftforsyning til bålet kan få glørne til å blusse opp og aske kan slå ut av brennkammeret.

Hvor store skal vedkubbene i et ilegg være?

Tversnittet på vedkubbene man legger i kan være 7x6cm avhengig av størrelsen på brennkammeret. Blir kubbene for store bruker de lengre tid på å ta fyr. Det er ønskelig at ileggsved tar fyr raskt for å unngå at eventuelle uforbrente gasser slipper ut igjennom pipen.

Hvor intensivt kan ildstedet fyres?

Enkelte større ildsteder med mye glass vil ofte kunne stille større krav til fyringsintensiteten enn de mindre ildstedene. Det er derfor viktig å vurdere ildstedet ut i fra hvor lav minimumseffekt det fungerer godt på og i hvilket rom det monteres i. Å fyre for svakt i et ildsted som krever mer intensiv fyring gir dårlige forutsetninger for at

ildstedet skal fungere godt. Økt sotdannelse og økte utslipp gjennom skorsteinen er ofte resultatet av slik fyring.

Andre faktorer som påvirker funksjon

Det er ikke bare ved og kvalitet på denne som bestemmer hvor godt et ildsted brenner. Et ildsted kan ha alle forutsetninger for å brenne godt, men hvis det for eksempel er en feil på skorsteinen vil selv det mest effektive produktet feile.

Skorstein

Skorsteinens primære oppgaver er å skape undertrykk i ildstedet og dermed tilføre oksygen til bålet. I tillegg skal den føre røykgassene opp over taket og sist, men ikke minst skal den hindre at bygningen antennes. Skorsteinen fungerer etter prinsippet at varm luft/røk stiger og er avhengig av at det er lett å få inn frisk luft utenfra til erstatning for det som går opp skorsteinen.

Trekken i skorsteinen bestemmes av to dominerende faktorer. Den effektive skorsteinshøyden (fra røykrørsinnføring til toppen av skorsteinen) og temperaturforskjellen mellom røkgasstemperaturen og temperaturen ute. En tommelfingerregel er at trekken er passe i skorsteiner med 4-5 m effektiv høyde. Med en høyde på 7-8m vil det ofte bli for stort undertrykk i skorsteinen.

Er skorsteinen lavere enn 4 m kan undertrykket bli for lite. Ventilasjon, fall på røykrøret, tverrsnitt på skorsteinen vil også ha innvirkning på trekken.

En fagman kan assistere i å fastslå om skorsteinen har korrekt lengde og ved hjelp av trekkmåler fastslå om trekken er god nok.

Det er viktig å huske på at forhold og turbulens rundt skorsteinen gir utslag på hvilken trekk den gir. Ildstedet kan bli direkte påvirket som følge av turbulens rundt skorsteinen. Når et ildsted ikke fungerer optimalt er det derfor viktig å

vurdere alle forhold som kan påvirke hvordan ildstedet brenner.

Forstyrrende ventilasjon

Hus med mekanisk ventilasjon eller en sterk kjøkkenvifte kan skape et undertrykk som overstyrer trekken i pipa. Mekanisk avtrekk som baderomsvifter, kjøkkenventilatorer og ventilasjonsanlegg er mye kraftigere enn skorsteinstrekken. Utilstrekkelig lufttilgang vil derfor merkes raskt ved bruk av ildstedet.

Dette fenomenet kan skape en dårlig forbrenning og soting. I noen tilfeller kan dette medføre at forbrenningen stopper opp. I nye, tette hus er det en stor fordel om ildstedet er tilknyttet friskluftstilkobling. Denne vil hjelpe

ildstedet å få nok luft til forbrenningen.

Kjekt å vite om...

Thermotte

I våre ildsteder er brennkammeret kledd med Thermotte®. Thermotte® er et nyere betongprodukt med svært gode varmeisolerende egenskaper. Thermottens funksjon er å sikre en renere forbrenning av veden og høyere virkningsgrad.

Vær oppmerksom på at plater i Thermotte® inneholder en viss mengde fukt rett etter produksjon som kan gi en noe tregere forbrenning under den første fyringen. Dette løser seg når fuktigheten fordamper. Når platene har gjenvunnet sin lyse farge er de å betrakte som tørket og herdet.
Platene kan også avgi farget støv når de er helt nye. Det er derfor viktig å ikke ta direkte på flater som står i fare for misfarging rett etter at man har behandlet ny Thermotte®.

Røyk og lukt

Når ildstedet er nytt og fyres i første gang vil det normalt avgi lukt og noe røyk. Dette er fordi
lakken herder, isolasjonsplater/betong tørker og brennes inn. Det er derfor viktig å ha god utlufting ved førstegangsfyring. Så snart ildstedet er fyrt i noen ganger vil både lukten og røyken forsvinne.

Aske

Er produktet utstyrt med askeskuff bør denne tømmes jevnlig. I selve brennkammeret kan det være lurt å la et tynt lag aske ligge igjen for å isolere brennkammeret. Overflødig aske fjernes. Vær varsom ved fjerning av aske da selv flere dager gammel aske kan inneholde glør. Under fjerning av aske bør man bruke egnet verktøy (askesuger eller lignende) og brannsikker beholder slik at man unngår brannskader og eventuell skade på interiøret.

Rengjøring

Er glasset sotet kan det gjøres rent på flere måter. En egnet glassrens kan fjerne soten effektivt. Det anbefales imidlertid å være varsom ved bruk av dette da enkelte produkter kan skade lakken på ildstedet.

En annen metode er å fukte litt papir, dyppe det i asken fra brennkammeret og gni glasset rent med dette. Det er viktig å huske på at ildstedet må være avkjølt ved bruk av glassrens eller papir/aske.

En tredje måte å rense glasset på er å fyre intensivt over en kortere periode slik at soten brennes av.

Feiing

Feiing av skorsten og røykrør bør utføres av feiemester. Ta kontakt med det lokale feievesenet for assistanse.

Vedlikehold

Et ildsted som brukes jevnlig bør kontrolleres en gang pr. fyringssesong. Se da etter at isolasjonsplatene er hele (små sprekker forringer ikke isolasjonsevnen) og at pakningene er hele og tette. Slitte pakninger bør skiftes ut.

6

Råd og tips ved problemer med forbrenningen

Feil

Forklaring

Utbedring

Manglende trekk

Skorsteinen er tilstoppet.

Kontakt feier/se fyrings DVD for ytterligere informasjon eller rens røykrør, røykvenderplate og brennkammer.

Røykrøret er tilsotet, eller det er sotansamling på røykvenderplaten.

Røykvenderplaten kan sitte galt.

Kontroller monteringen av røykvenderplaten - se bruksanvisning.

Ildstedet ryker under opptenning og drift

Undertrykk i rommet der ildstedet står. For lite tilluft, huset er for ”tett”.

Fyr opp med et åpent vindu i rommet. Hjelper dette, må det installeres flere/større ventiler til uteluft/friskluft i rommet.

Undertrykk i rommet - kjøkkenvifte og/eller sentralt ventilasjonsanlegg trekker for mye luft ut av rommet.

Slå av/reguler kjøkkenvifte og/eller annen ventilasjon. Hjelper dette må det settes inn flere ventiler i rommet

Røykrør fra to ildsteder er tilsluttet skorsten i samme høyde.

Monter om slik at høydeforskjell mellom røykrør er minst 30 cm

Røykrøret heller nedover.

Røykrør må flyttes slik at det er stigende fra ildsted til skorstein, min. 10 grader. Evt. montering av røyksuger.

Røykrøret stikker for langt inn i skorsteinen.

Monter om røykrøret slik at det ikke stikker inn i skorsteinsløpet, men avsluttes 5 mm før skorsteinens innervegg.
Evt. montering av røyksuger.

Feieluke i kjeller eller loft står åpen og trekker falsk luft.

Feieluker må alltid være lukket. Utette eller defekte feieluker må skiftes.

Spjeld/Opptennnings- og fyringsventiler eller dører på ildsteder som ikke er i bruk står åpne og trekker falsk luft.

Steng spjeld, dører og trekkventiler på ildsteder som ikke er i bruk.

Åpent hull i skorsteinen etter fjernet ildsted trekker falsk luft.

Hull må mures igjen.

Defekt murverk i skorsteinen, f.eks. utetthet rundt rørgjennomføring og/eller ødelagt vegg i røykløp som trekker falsk luft.

Tett igjen og puss alle sprekker og utettheter.

For stort tverrsnitt i skorsteinen gir liten eller ingen trekk.

Skorsteinen må rehabiliteres, evt. montering av røyksuger*.

For lite tverrsnitt, klarer ikke å transportere all røykgass ut

Bytt til et mindre ildsted eller bygg ny skorstein med større tverrsnitt. Evt. montering av røyksuger.

For lav skorstein som gir dårlig trekk.

Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/ røyksuger*.

Ildstedet ryker inne når det er vind ute

Skorsteinen ligger for lavt i forhold til omkringliggende terreng, bygninger, trær e.l.

Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/ røyksuger*.

Turbulens rundt skorsteinen pga. for flatt tak.

Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/ røyksuger*.

Ildstedet varmer for dårlig

Ildstedet får for mye luft til forbrenningen pga lekkasje i ildstedet el. for stor skorsteinstrekk. Vanskelig å regu- lere forbrenningen og veden brenner fort opp.

Eventuelle lekkasjer må tettes. Trekken kan reduseres ved hjelp av en trekkbegrenser eller evt. spjeld.
Obs! En lekkasje på bare 5 cm2 er nok til at 30 % av den produserte varmluften forsvinner ”rett i pipa”.

For mye trekk

Røykvenderplaten kan sitte galt.

Kontroller monteringen av røykvenderplaten - se bruksanvisning.

Hvis du bruker for tørr ved, krever dette mindre lufttilførsel enn ved normal brensel.

Skru ned lufttilførselen.

Tetingslistene ved døren er nedslitte og flate.

Skift ut tetningslistene hvis de er nedslitte, kontakt forhandler.

Skorsteinen er for stor.

Kontakt feier/ovnsforhandler for ytterligere veiledning.

Glassruten sotes til

Veden er for våt.

Bruk kun tørr fyringsved med en maksimal fuktighet på 20 %.

Fyringsventilen er lukket for mye.

Åpne ventilen så det tilføres mer luft til forbrenningen. Ved ilegg av ny ved skal ventiler alltid ha full åpning eller det fyres med døren på gløtt til flammene får tak.

Hvitt glass

For hard fyring

Følg instruksjonene for riktig fyring som beskrevet.

Feil fyring (fyring med avfallstre, malt tre, impregnert tre, plastlaminat, kryssfiner o.l.)

Forsøk fyring med ren ved som har riktig fuktinnhold

Røyk ut i stuen når døren åpnes

Døren trekker med seg røyk når den åpnes.

Lukk opp ventiler ca 1 min. før døren åpnes - unngå å åpne døren raskt.

Døren åpnes når det er ild i brennkammeret.

Åpne døren forsiktig og/eller kun når veden er redusert til glør.

Synlig røyk fra skorsteinen

 

Øk lufttilførselen.

Veden er for fuktig og inneholder vanndamp.

Forsøk fyring med ren ved som har riktig fuktinnhold

Ufullstendig forbrenning.

Øk lufttilførselen.

7

 

Advarsel

Under bruk kan overflaten på ildsteder bli svært varm kan forårsake brannskader ved berøring.

Vær også ekstra oppmerksom på den kraftige varmestrålingen gjennom glasset.

Dersom ikke sikkerhetsavstandene til brennbart materiale overholdes kan brann oppstå.

Fyring med helt stenge luftkanaler kan forårsake gassantenning og risiko for både materielle og personskader.